Japansk realistisk romantikkfilmplakat

Denne realistiske romantiske filmplakaten i japansk stil, inspirert av filmen *A Bouquet of Love*, skildrer et ungt japansk par i tjueårene som står i et hverdagslig urbant miljø (gate eller kryss), og opprettholder en subtil, men realistisk avstand. Det er ingen fysisk kontakt, som om de fanger øyeblikket av fremmedgjøring i forholdet deres. Atmosfæren er stille og behersket, og formidler uuttalte følelser og en følelse av tidens gang. Komposisjonen følger filmens visuelle hovedstil, med figurene plassert nederst eller til den ene siden, noe som gir god hvit plass for å fremheve rommet og atmosfæren. Belysningen er naturlig (overskyet eller i skumringen), med lavmettede gråblå, beige og varme gråtoner, med en realistisk fotografisk kvalitet. Bildet har en delikat filmkorn og en subtil følelse av hverdagsliv, og søker ikke bevisst skjønnhet eller overdreven dekorasjon, som et bilde fra en ekte film. En liten mengde naturlige blomster kan legges til kantene eller forgrunnen som en metafor (behersket, ikke overdreven, ikke dekorativ). Tittelen «I Made a Beautiful Bouquet» er lagt til i det hvite feltet med Mingti-skrifttypen, med en enkel og sparsom layout; nedenfor er «We Made a Beautiful Bouquet» lagt til i en mindre skrifttype. Generelle krav: Autentisk japansk filmplakatkvalitet, kunstnerisk, tilbakeholden og med en følelse av hverdagsliv. Vektlegg karakterrelasjoner snarere enn romantiske symboler, unngå sukkersøt romantikk, overdreven blomsterdekorasjoner, trendy estetikk, overfylte komposisjoner og en «utsøkt, men tom» AI-følelse. Negative nøkkelord: AI-følelse, overdrevent forskjønnet, blomsterdekorasjoner, romantiske filtre, overdreven lyseffekter, høy metning, neonlys, intime omfavnelser, poserte bilder, nærbildeportrettkomposisjoner, trendy stil, illustrasjonslignende følelse, 3D-gjengivelse, rotete elementer. En minimalistisk japansk kunstfilmplakatstil, inspirert av filmen *Love Letter*, med en vintersnøscene, nærbilder av en ung kvinnes ansikt, ansiktet hennes nær eller delvis begravet i snøen, med fine snøflak som faller naturlig. Komposisjonen bør være et behersket profilbilde i nærbilder eller et litt skrått ansikt, der figuren opptar en stor del av bildet, men ikke for skarpt, med litt mykgjorte eller litt ute av fokus. Uttrykket er et av ro etter sorg, med tårer i øynene eller tåreflekker, følelser behersket og kontrollert, som om man nettopp har grått og sakte vender tilbake til stillhet. Øynene ser ikke direkte inn i kameraet, noe som formidler en følelse av minne og tomhet. Belysningen er naturlig diffust vinterlys eller mykt, overskyet lys, med kjølige hvite, lysegrå og blekblå toner, lav metning, lav kontrast, ingen sterke skygger og ingen dramatiske lyseffekter. Snø og luft danner en ren bakgrunn. Bildestrukturen er mellom realistisk fotografi og film, med fin korning, en lett dis og litt utvasket eller litt overeksponert, som et gammelt fotografi eller en film som fortsatt er falmet av tiden. Huden er ikke overdrevent detaljert, uten utjevning, skjerping eller retusjering. Komposisjonen er asymmetrisk, med ansiktet delvis beskåret, en minimalistisk bakgrunn og passende hvitt rom. En minimalistisk tittel, «Kjærlighetsbrev» eller «ラヴレター», legges til i det hvite området med en lys Ming- eller lys serif-skrifttype, med bred bokstavavstand, sparsom typografi og en lys grå farge; «Kjærlighetsbrev» legges til nedenfor i en veldig liten skrifttype. Generelle krav: En realistisk japansk kunstfilmplakatestetikk – stille, subtil og behersket, som et minne dekket av snø. Unngå studiostildesign, trendy estetikk, overraffinerte filtre, spesielle lyseffekter, høy kontrast og metning, et skarpt, digitalt utseende, dramatiske følelser og å være «vakker, men tom». Negative nøkkelord: AI-lignende utseende, hudutjevning, skjerping, HDR, høy kontrast, høy metning, drømmeaktige lyseffekter, linserefleks, filterlignende følelse, studiostil, trendy ansikt, poserte bilder, stirring direkte inn i kameraet, overdrevne følelser, 3D-gjengivelse, illustrasjonsstil, komplekse bakgrunner.