Deformert miniatyrfigurverden

Bruk referansebildet som grunnlag for karakterdesign, og skildre et «øyeblikk av å leve i en koselig miniatyrverden». Behold inntrykket av karakterens ansikt, frisyre, hårfarge, øyne, ører, klær og uttrykk. Ødelegg absolutt ikke karakterens særegne trekk. Bevar atmosfæren i en anime-illustrasjon. Ikke overfør den til virkeligheten. Skildre karakteren som en chibi-stil tilværelse med følelsen av en «miniatyrdukke», «kuleledddukke», «håndlaget dukke» eller «poserbar dukke». Imidlertid må den ikke bare se ut som et leketøy. Unngå å bruke teksturen til masseproduserte plastdukker. Gi dem en naturlig tekstur, som om de var «ekte innbyggere i en miniatyrverden». Innarbeid håndlagde detaljer på en naturlig måte, for eksempel små stoffklær, finsøm, miniatyrtilbehør, små vesker og små hverdagsverktøy. Sett scenen som et varmt, lite oppholdsrom, som et håndlaget diorama som passer for karakteren i referansebildet. Miniatyrarkitektur. Små møbler. Små hverdagsgjenstander. Fyll sammen med et stort antall hverdagsgjenstander og dekorasjoner, som et håndlaget dukkehus. Gi hele rommet en følelse av liv, som om «noen virkelig bor her». Karakterene utfører naturlige, hverdagslige handlinger, som om de virkelig bor i det rommet. {argument name="action" default="Leser"}. Arbeider ved et lite skrivebord. Drikker te. Steller planter. Organiserer små hyller. Slapper av under et teppe. Hviler ved vinduet. Utfører naturlige handlinger som fremkaller en følelse av et rolig hverdagsliv. Karakterene selv eksisterer som innbyggere i den miniatyrverdenen. Sørg for at proporsjonene av møbler, hverdagsgjenstander, bygninger, planter og små gjenstander er naturlig harmoniske. Unngå komposisjoner som avbilder kjemper som går inn i små rom. Ikke bare få karakterene til å virke i naturlig størrelse. Skildre rommet og karakterene som forent innenfor samme miniatyrverden. Lag komposisjoner som samhandler med møbler, små gjenstander, hverdagsgjenstander og miljøet i rommet. En naturlig følelse av rot. Møbelplassering som antyder daglige aktiviteter. Personlige eiendeler. Små dekorative gjenstander. En romlig tetthet som føles levende. Romdesignet tar sikte på å legemliggjøre «fredelig livsstil». En myk følelse av hverdagsliv. En atmosfære som ligner på en liten by eller landsby. Et verdensbilde like vennlig som et livssimuleringsspill. En stille, daglig fortelling. En atmosfære som lar en føle årstidenes skiften. Myk innvendig belysning. Varm fargeseparasjon. Design som undertrykker visuell undertrykkelse. Vennlig bakgrunnskomposisjon. Dybdeskarphet som minner om en håndlaget miniatyrmodell. Naturlig spredning av teksturer av håndverksmaterialer som tre, stoff, papir, keramikk, små belysningselementer, planter og miniatyrpynt i rommet. Når man designer bakgrunnen, er hovedoppgaven å få folk til å føle at de «vil leve i denne miniatyrverdenen». Unngå filmatisk realisme, hyperrealistiske representasjoner, skrekkatmosfærer, spillgrensesnitt, HUD-er, menyer, statuslinjer og grensesnittvisninger.